Kirofonetikkens opprinnelse og praksis

ㅤMed J.W. von Goethes (1750 – 1832) metamorfoselære, og Dr. Rudolf Steiners (1861 – 1925) antroposofi som fundament utviklet Dr. Alfred Baur (1925 – 2008) terapiformen kirofonetikk. I kirofonetikken overføres språklydenes strømningsformer med en lett massasjestrykning på kroppen samtidig som lyden uttales.

Dr. Alfred Baur

ㅤDr. Alfred Baur beskriver i sin bok «Lautlehre und Logoswirken» (på norsk: Lydlære og Logosvirke) begynnelsen av kirofonetikkens utvikling:

«Tankene som legges frem i denne bok, oppstod fordi jeg i mitt yrke ble stillet overfor et gåtefullt spørsmål som jeg ikke fant noen tilfredsstillende løsning på. Sammen med min kone, som er lege, ledet jeg et språkterapeutisk institutt i Linz i Østerrike. Vi behandlet fortrinnsvis barn som stammet eller som talte urent på andre måter; altså barn med talefeil som det var mulig å korrigere.
Utenom min virksomhet ved instituttet for språkterapi arbeidet jeg også som logoped ved et nevrologisk-psykiatrisk sykehus. Våren 1972 fikk jeg der en tre år gammel gutt til behandling. Markus var helt stum, selv om han hørte perfekt. Man fant heller ikke andre grunner til hans taushet.
Jeg kom til å tenke på hvordan man arbeider ut fra en bestemt retning innenfor døvstum-pedagogikken. Man klapper lett et bestemt sted mellom skulderbladene og synger samtidig en lyd mot ryggen. Derved anspores den følende perifere hørsel som huden på ryggen er særlig var for. Dette gjorde jeg med Markus og han likte det godt. Han smilte fornøyd men ga ikke ifra seg en eneste lyd; heller ikke når han ruslet rundt på avdelingen som pleiernes og pasientenes kjæledegge.
Ettersom han hadde så liten evne til å ta etter det som ble sagt, fant jeg at min tale må formes mer intenst. På ryggen måtte skje noe som hørte sammen med og forsterket lydene som ble uttalt.
ㅤJeg kjente godt til hvordan luften strømmer i helt bestemte former ved hver lyd som uttales. Årtier lange erfaringer med barn som skulle lære å uttale lydene riktig, hadde etterlatt seg anskuelige bilder av de forskjellige strømningsveiene.
Jeg la altså Markus på magen på undersøkelsesbenken, stilte meg ved hodet og strøk lydenes karakteristiske former med mine hender på ryggen hans samtidig som jeg uttalte lydene. Jeg utførte altså på ryggen det samme som skjedde med den strømmende luft idet lydene tonet.
For hver lyd måtte en tilsvarende strømningsform finnes; men dette kunne ikke gjøres vilkårlig. Jeg måtte spørre meg selv: I hvilken sone på kroppen finner jeg igjen de forskjellige artikulasjonssonene? Språkorganismen med lunger, strupehode, munn – og nesehuler kan oppfattes som et lite menneske som står i et bestemt forhold til kroppen.

ㅤJeg måtte f.eks. vurdere: Hvilken form må hendene stryke når et L skal skapes? Artikulerer man en L, hever man tungen opp i ganen og berører med tungespissen et bestemt punkt bak fortennene. Pusten strømmer da ut av munnen på begge sider av tungen, slik at luftformen likesom danner to armer. Det ovenfor nevnte punkt finner man tilsvarende igjen på ryggen mellom skulderbladene. Vi må altså stryke en L slik at en bevegelse går utenom dette punkt og fortsetter ut over armene. På samme måte finner vi formen for hver enkelt lyd.
Denne behandlingsform har senere fått navnet «Chirophonetik» – på norsk «Kirofonetikk». Dette uttrykker at lydformen (gresk.: Phone) formidles ved hendene (gresk.: Cheires).
For Markus strøk jeg de karakteristiske formene og uttalt samtidig langsomt intonerende de tilsvarende lyden. Han likte behandlingen godt, og når han satt og lekte for seg selv, begynte han etter hvert å pludre. Da man ikke visste hva man skulle gjøre med Markus, ble han værende på sykehuset i flere måneder og fikk fortsatt behandling av meg. Han gjorde tydelige fremskritt, de første ordene begynte å komme og han ble mer og mer fornøyd fra dag til dag. »

(øvers.: Maik Nygaard)

ㅤ1976 introduserte Dr. Alfred Baur kirofonetikken for noen venner som arbeidet i helsepedagogikken. De hadde ansvar for barn med mange ulike utfordringer. Kirofonetikken viste seg snart å være til hjelp og har så funnet veien inn i helsepedagogikken. Bruksområdene har trinnvis blitt utvidet. Snart viste kirofonetikken seg også være til hjelp ved medisinske tiltak for organiske sykdommer og som supplement til psykoterapeutiske behandlinger.
ㅤ Slik har terapien som opprinnelig var for å styrke språket, nå blitt en terapi som når inn på den medisinske legekunstens arena. I samarbeid med lege er den en verdifull komplettering av den medisinske terapien.

Hvordan opplever pasienten kirofonetikk?

Hva skjer når vi snakker? Vi artikulerer lyder, stavelser og ord og lar utåndingsluften strømme gjennom munnen på forskjellige måter for hver lyd. Ved f.eks. «B» blir luften holdt tilbake bakom leppene, ved «F» strømmer luften ut av munnen mellom leppene og tennene. Vanligvis er man slett ikke klar over hvilke kunstferdige bevegelser som utføres ved artikulasjonen. Ingen andre bevegelser forløper så nøyaktig som når man taler. Enhver talepedagog vet hvor vanskelig det er å hjelpe ved talefeil, korrigere og oppøve nye bevegelser, fordi de ofte forløper i det skjulte og dermed unndrar seg etterligning.

Ved en kirofonetisk behandling ligger pasienten som regel på en massasjebenk. Terapeuten stryker en bestemt form på ryggen, armer eller ben og uttaler samtidig den tilsvarende lyden. Pasienten hører lyden og merker samtidig terapeutens hender, deres varme, det lette trykket og strykningens form, og iakttar slik lyd-dannelses-prosessen med både språksansen og berøringssansen. Selv om pasienten tilsynelatende nyter behandlingen passivt, er oppmerksomheten fullstendig rettet mot samspillet mellom det akustiske inntrykket og bevegelsens form. Lyden høres og formen «leses». Dette gjentas flere ganger. Lydinntrykket og berøringsopplevelsen forbindes stadig mer. Lydformene begynner å bli innpreget. Det som blir hørt og det som blir følt passer sammen. Slik oppstår i pasientens indre impulsen til å etterligne lydene. Fordi det blir arbeidet kun med lyder, uten ord, blir ikke noe tankemessig innhold blandet inn. Slik som vi som barn lærte å tale uten våken bevissthet og språket liksom vokste fram i oss, slik ønsker kirofonetikken å vekke impulsen til «lydbilder», til «stavelsebilder», til språket.

I løpet av behandlingen kan pasienten oppleve at hver lyd har sin egen kvalitet. Det er f.eks. lyder som har mer oppmuntende, belivende karakter, og andre som virker mer beskyttende, beroligende. Språkkunstnere og diktere kjenner til lydenes virkning. Pasienten kan føle lydenes ulike kvaliteter og forbinde seg med dem som ordnende og helbredende krefter.

Kirofonetikk i familjen

Kirofonetikk er en individuell terapi som også en pårørende kan utføre. Etter en tilpasset opplæring og kontroll gjennomføres opplegget hjemme. Det gir mulighet til daglig behandling. Ved hjelp av et slikt samarbeid, kan mange vanskelige situasjoner løses, som for eksempel hvis der er en person med handikap i en familie. Liksom språket forbinder mennesker, ligger en sosial kraft også i kirofonetikken.